Arbeidsstedet til en faglært kokk kan være på en oljerigg. Eller et historisk hotell i havgapet. Det kan også være på byens beste restaurant, eller på sykehjemmets institusjonskjøkken. Det kan hende du lager mat til syke mennesker uten appetitt, eller folks som har diverse matallergier. Eller kanskje du skal friste kresne ganer som har smakt det meste.
Når man kan ha så pass variert arbeidserfaring som kokk, så er det bra at faglærer Svein Magnus Gjønvik hos Kompetansehuset Neo er en svært erfaren og allsidig mann. Han har jobbet i kokkefaget i 50 år, og er utdannet både kokk og servitør. I tillegg har han også sjefsutdanning innen forpleining og drevet egen restaurant i Trondhjem. Men det stopper ikke er, han har også vært aktivt engasjert kokkefag-organisasjoner over en tiårsperiode og medlem av prøvenemda for kokk i Sør-Trøndelag fylkeskommune i 14 år. Han er i tillegg aktiv som konkurransedommer i nasjonale og internasjonale kokkekonkurranser. Puh! Gjønvik er en aktiv mann.
-Kursdeltakerne kommer jo med sine erfaringer, så det er fint at jeg de opplever å bli hørt og forstått. I møtet med dem er det absolutt en styrke å ha lang erfaring fra mange områder. Noen er permittert, mens andre er i full jobb. Noen har lang og variert bakgrunn, mens andre har jobbet kun et sted. Felles er læreplanmålene de skal ha kontroll på til skriftlig eksamen, før fagprøve i kokkefaget. -Jeg bruker praktiske eksempler så langt det lar seg gjøre, og trekker på erfaringene jeg har fra et langt kokkeliv, forteller Gjønvik.
Mange begynner i kokkeyrket som ufaglærte. Før har det vært vanskeligere å skaffe seg fagbrev mens man står i full jobb, og man måtte også ha minimum 5 års yrkeserfaring. Nå er det mye lettere å ta fagbrevet. All teorien blir dekket på ukentlige nettkurs med faglærer, og i tillegg er det undervisningsvideoer du kan se så mange ganger du vil. I en bransje som er preget av store omskiftninger så anbefaler Gjønvik at man investerer i seg selv og tar fagbrevet. -Du stiller absolutt sterkere med fagbrev, sier Gjønvik.