Eller sagt på en annen måte: Hva er det europeiske rammeverket for språk?
Det europeiske rammeverket gir et felles grunnlag for utforming av lærestoff til språkkurs, retningslinjer for læreplaner, eksamener og læremidler i hele Europa.
Rammeverket er en omfattende beskrivelse av hvilke kunnskaper og ferdigheter man må utvikle for å kunne kommunisere effektivt på et språk. Rammeverket definerer nivåer av ferdighet slik at det er mulig å måle innlærernes framgang gjennom hele livet.
A er laveste funksjonelle nivå, B er terskelnivået og C er avansert nivå.
I norsk arbeidsliv er det ofte krav om å kunne norsk på nivå B1, som karakteriseres som et terskelnivå. På dette nivået kan man snakke nesten sammenhengende om familie, hobbyer og aktuelle temaer. På dette nivået har man forholdsvis korrekte setningsmønstre og bruker vanlige fraser knyttet til kjente situasjoner.
For å støtte opp om arbeidstakere som ønsker å oppnå nivå B1 i norsk, har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) opprettet Norskopplæringsordningen. Ordningen finansierer kurs for arbeidstakere som har som mål å oppnå nivå B1 i norsk.
Les mer om Norskopplæringsordningen her:
Overordnet beskrivelse av språknivåene i det europeiske rammeverket for språk
Ut fra disse beskrivelsene har alle mulighet til å gjøre en viss vurdering av eget eller andres norsknivå. Tabellen er hentet fra Utdanningsdirektoratet.
Nærmere beskrivelse av nivåene:
A-nivåene beskrives som «basisnivå», og A1 har merkelappen «gjennombrudd».
Dette blir ofte beskrevet som det laveste nivået hvor språkbrukeren kan bruke språket kreativt/generativt. Språkbrukere på dette nivået kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn om seg selv og det kjente og nære. Deltakeren kan delta i svært enkle, kjente samhandlingssituasjoner dersom samhandlingspartnere tilpasser språket og er støttende.
A2-nivået kaller man «underveis»
Språkbrukere på dette nivået kan forstå klart, enkelt språk og uttrykke seg enkelt om kjente emner knyttet til egen person, nære omgivelser, opplæring og arbeids- og samfunnsliv. Deltakeren kan delta i enkle, kjente samhandlingssituasjoner dersom samhandlingspartnere tilpasser språket og er innstilt på å hjelpe.
B1-nivåene kalles «selvstendig språkbruker» og B1 blir kalt «terskelnivået»
Språkbrukerne på dette nivået kan forstå klart og relativt enkelt språk og uttrykke seg forståelig og sammenhengende om emner knyttet til egen livs-, opplærings- og arbeidssituasjon, kjente samfunnsaktuelle temaer og temaer av personlig interesse. Deltakeren kan delta uforberedt i de fleste samhandlingssituasjoner dersom samhandlingspartnerne uttrykker seg tydelig.
B2-nivået er det andre nivået i kategorien «selvstendig språkbruker» og de som er på dette nivået pleier man å si at har «oversikt»
Språkbrukeren har nådd et nivå hvor han/hun har bedre oversikt over språket og egen språklæring. Et høyere nivå av språklig bevissthet gjør at språkbrukeren kan planlegge hva som skal sies og hvordan han/hun vil si det, og i større grad rette opp egne feil som fører til misforståelser, samt legge merke til og jobbe for å korrigere gjengangerfeil. Språkbrukere på dette nivået kan forstå komplekst språk og uttrykke seg saklig, klart og nyansert om et vidt spekter av allmenne emner, og emner innenfor eget fagfelt og egne interesseområder. Deltakeren kan uttrykke og respondere på synspunkter og argumenter, og delta i samhandlingssituasjoner med et så spontant og flytende språk at kommunikasjonen ikke blir anstrengende for noen av partene.
C-nivåene betegnes som «avansert nivå», og beskrivelsen «effektivt språkbruk» er brukt om C1-nivået
Språkbrukeren kan forstå hovedinnhold og detaljer i komplekse eller akademiske tekster. Vedkommende kan uttrykke seg spontant og flytende uten at det merkes noe særlig at vedkommende leter etter uttrykksmåter. Vedkommende kan bruke språket fleksibelt og hensiktsmessig til både sosiale, akademiske og yrkesrelaterte formål, og skrive klare, detaljerte og velstrukturerte tekster om de fleste emner.