I mange år har virksomheter kunnet tilby gratis norskkurs til ansatte gjennom offentlige ordninger. Det har senket terskelen for å jobbe systematisk med språk og gjort det enkelt å inkludere dette i HR-arbeidet. Nå er denne situasjonen i ferd med å endre seg. I 2026 må flere virksomheter dekke kostnadene selv, og det får direkte konsekvenser for hvordan HR planlegger og gjennomfører kompetansetiltak.
Færre offentlige midler – større ansvar for virksomhetene
Da jeg startet Kompetansehuset Neo i 2016, delte Kompetansepluss ut rundt 220 millioner kroner i midler til norskopplæring. De siste årene har tildelingene blitt betydelig lavere, og for 2026 er potten redusert til 65 millioner kroner. I 2025 ble det søkt om 249 millioner, og kun rundt en tredel av søknadene ble innvilget.
Vi er fortsatt godkjent Kompetansepluss-tilbyder og har et lite rammetilskudd til rådighet. Det gir oss mulighet til å samarbeide med enkelte virksomheter, men midlene dekker langt fra det behovet vi ser i arbeidslivet. IMDi og HK-dir vil fortsatt ha ordninger som treffer enkelte målgrupper, men disse gjelder primært spesifikke grupper og ikke bred norskopplæring i virksomheter.
For HR betyr dette et tydelig skifte: Språkopplæring må nå vurderes og forankres som en intern investering, ikke et eksternt tilskuddsprosjekt.
Hva betyr dette for HR-arbeidet?
Når språkopplæring ikke lenger er finansiert av offentlige midler, blir kvalitet, presisjon og dokumentasjon viktigere. I praksis ser vi tre konsekvenser:
- Kurs må treffe riktig nivå, fordi virksomheten selv dekker kostnaden.
- Nivåuklarhet skaper ujevne grupper, som gir lavere læringsutbytte og lavere motivasjon.
- HR må ha bedre styringsinformasjon, både før, under og etter kurs.
Disse faktorene gjør at det ikke lenger er tilstrekkelig å “tro” at medarbeidere ligger på et bestemt nivå. Uten gode data er det vanskelig å prioritere riktig og følge opp utviklingen i etterkant.
Nytt verktøy: Neo Norskkartlegging
Det største hinderet for gode norskkurs er uklart nivå ved oppstart. Mange ledere vet ikke hvor medarbeiderne ligger språklig. Resultatet blir kursgrupper som er for ujevne og læringsløp som ikke skaper ønsket progresjon.
For å løse dette har vi utviklet Neo Norskkartlegging, et AI-basert verktøy som vurderer både muntlig og skriftlig nivå på en effektiv og strukturert måte. Kartleggingen gjennomføres på 10 minutter muntlig og 10 minutter skriftlig, og resultatene gir et klart nivåbilde som er lett å bruke i HR-arbeidet.
Medarbeideren får et språkbevis som beskriver nivå og utviklingspunkter. Lederen får en oversikt som gjør det enkelt å plassere medarbeideren i riktig gruppe. På arbeidsplassen er muntlige ferdigheter ofte det viktigste, og vi har derfor laget en strukturert samtalemal som leder kan bruke. For virksomheter med mange ansatte kan muntligdelen også gjennomføres som egenevaluering, kombinert med den skriftlige kartleggingen.
Hva virksomheten oppnår med bedre nivådata
Når nivået er kartlagt på forhånd, får HR og virksomheten et bedre grunnlag for beslutninger. Det gir:
- mer treffsikre kurs
- høyere læringsutbytte
- tydelig dokumentert progresjon
- færre misforståelser og mer presis kommunikasjon
- mer stabil drift i avdelinger med høye språkkrav
Det handler ikke bare om å gjennomføre et kurs, men om å styrke kvaliteten i hele virksomheten.
2026 blir et år for tydelige valg
Språkopplæring påvirker kvalitet, sikkerhet, kundedialog og intern samhandling. Når tilskuddene blir mindre, må virksomhetene vurdere språk som en del av sin langsiktige kompetansestrategi.
Vi ser frem til å samarbeide med virksomheter som ønsker et ryddig og dokumenterbart opplegg, med presis kartlegging og læring som faktisk gir effekt.
Språk er en viktig del av profesjonaliseringen av arbeidslivet, og 2026 blir året der mange tar et tydelig steg i den retningen.